Barnevakthjelpen

Barnevakthjelpen

Barnevakthjelpen

Barnevakthjelpen

Denne bloggen er for alle våre kunder, barnevakter, poteniselle kunder, gamle kunder, og ellers alle andre forelde, og kanskje kommende foreldre som måtte finne innholdet interessant :-)

Jeg er Marianne, utdannet førskolelærer i bunn. Er nå gründer, lærer og mamma. Alt dette skinner vel gjennom i bloggen min. I hovedsak skriver jeg denne bloggen for å gi et større innblikk i Barnevakthjelpen, og for å kommunisere bedre med foreldrene der ute.
Håper du liker det bloggen har å by på. Ikke vær redd for å ta kontakt, eller legg igjen en kommentar:-)

post@barnevakthjelpen.no
Tlf: 978 73 575
www.barnevakthjelpen.no

Fra trillepiker på åtte-ni år til attenårsgrense og referansesjekk.

Alt det andrePosted by Marianne Fri, October 07, 2016 17:33:17

Fra trillepiker på åtte-ni år til attenårsgrense og referansesjekk.


Jeg kom til å tenke på min egen barndom, og hvor ofte vi passet barna i nabolaget. Husker dere uttrykket «fastpasser`n»? Jeg kunne stolt si at jeg var fastpasser`n til flere av ungene i nabolaget før jeg begynte på skolen. Den eneste som er fastpasser`n til ungen min nå i dag er bestemora. Ingen barn under atten år får passe ungen min. Jeg er ikke alene om å tenke sånn, alle familiene som benytter seg av Barnevakthjelpen har også strenge krav til hvem de ønsker å overlate ungene sine til. Om en niåring hadde ringt på døra for å ta med datteren min ut en tur, hadde jeg nok blitt med selv også, bare sånn for sikkerhets skyld.

I min barndom kunne vi ringe på døra til nabo´n for å spørre om vi kunne trille babyen, og det fikk vi. Jeg var vel ikke mer enn en seks eller sju år de første gangene jeg tok på meg det ærefulle oppdraget som trillepike. Av og til fikk jeg til og med passe på ettåringen mens mammaen var en tur på butikken. Husker godt hvor stolt jeg var, følte meg så voksen der jeg satt og sang for det lille barnet, og ramset opp alle tå og finger-reglene jeg kunne, så han ikke skulle savne mammaen sin og bryte ut i gråt. Den eneste erfaringen jeg hadde var fra yngre søsken og søskenbarn. Men både mor og barn var godt fornøyd med jobben jeg gjorde. Jeg satt også barnevakt for ungen til lærer`n min ved flere anledninger når jeg gikk i tredje og fjerde klasse, ungen var tre-fire år gammel. Jeg tror ikke jeg var alene om å få et så stort ansvar i så ung alder, den gangen. I dag, omtrent seksogtyve år senere hadde det blitt avisoppslag av mindre. Jeg hadde erfaring fra å passe ynge søsken og søskenbarn, fordi det var normen. Alle gjorde det, man leide ikke inn noe når man hadde egne barn som kunne gjøre jobben. I dag leier vi inn barnevakt til barna frem til de er tenåringer.

Nå er det kun besteforeldre, tanter og onkler, eller proffe barnevakter som holder. Jeg har selv en liten jente på fire år, og jeg er selvfølgelig også veldig nøye på hvem som får passe på henne. Jeg hadde ikke hatt nerver til å la små barn få trille rundt på den lille babyen min, ikke til å se etter henne en liten time hjemme hos oss nå som hun er eldre heller.

Hva er det som har forandret seg? Er det vi foreldre som er overbeskyttende, eller var barna før mer ansvarlige enn barna i dag? Handler det rett og slett om at vi er mer opplyste i dag? Om vi hadde latt niåringen i nabolaget passe treåringen, hadde den da gjort en dårligere jobb enn det jeg og mine venner gjorde, eller er det bare vi som tror det? Hvordan hadde niåringen taklet den utfordringen om vi hadde gitt den tillitten?

Du kan forresten bestille en proff barnevakt over atten år her, som er både intervjuet og referansesjekket av fagfolk.smiley





  • Comments(0)//blogg.barnevakthjelpen.no/#post3